Jeg har vært så heldig å få låne en Nexus One noen dager (populært kalt «Google-telefonen») – en telefon laget av HTC for Google som kjører Android v2.1.

Som iPhone-bruker har jeg satt svært pris på Apples telefon, men bare i løpet av noen få dager har jeg blitt overbevist om at min neste telefon etter all sannsynlighet vil bli en Android-basert telefon. I løpet av uken skal jeg skrive noen Android-artikler på DinSide, siden jeg føler at det er litt upløyd mark i norsk IT-presse.

Her er noen nøkkelmomenter med tanke på hva jeg liker best med Android:

  • Multitasking – Det er befriende å kunne kjøre Spotify i bakgrunnen mens man holder på med andre ting. Multitaskingen fungerer også utmerket, der back-knappen fungerer på tvers av applikasjonene. Eksempelvis kan du åpne en lenke i Twitter-klienten, og når du er ferdig å lese artikkelen i (den lynraske) nettleseren, trykker du back og havner tilbake i Twitter-klienten. På iPhone er du nødt til å trykke home-knappen og starte Twitter-klienten på nytt.
  • Konti i operativsystemet – Du legger inn Google-konto, Facebook-konto etc. i selve operativsystemet slik at dette lagres på tvers av applikasjoner du bruker. Begynner jeg å skrive i til-feltet på en e-post, kan jeg få opp epostadressene til alle Facebook-vennene som er registrert med e-post, f.eks. Jeg kan også importere informasjon fra Facebook til kontaktlisten, eller legge til hele smala som kontakter på telefonen om jeg ønsker det. Dette er til dels også mulig på iPhone, men ikke like elegant.
  • Alt kan byttes – Mens Apple kjører et knallhardt regime, for eksempel ved å nekte apps som imiterer programmer som allerede følger med iPhone, er dette liberalt i Android. Eksempelvis har jeg byttet ut det medfølgende SMS-programmet med ett som er langt mer avansert.
  • Notifications-historikk – Mottar du en push-varsling på iPhone, dytter den ut eventuelle andre push-varslinger du allerede har fått slik at de bare forsvinner. Med Android trekker du ned en rullgardin og kan se alle; også med tidspunkt. Jeg liker også måten alle applikasjoner veldig lett kan push-varsle deg. I et fotballprogram jeg har lastet ned, kan jeg se løpende resultater i alle kamper, og hvis jeg er spesielt interessert i én kamp, holder jeg fingeren i et halvt sekund på denne kampen for å aktivere push-varsler dersom noen scorer.
  • Widgets – Android er også smart fordi programmer også kan ha en widget-versjon. For eksempel har jeg en widget med Facebook der jeg kjapt kan se de siste statusoppdateringene fra venner, og en Spotify-widget der jeg kan bytte sang kjapt. Den bruker i tillegg mindre ressurser enn om hele Spotify-applikasjonen kjører. Jeg vil også legge til fordelen med at du ikke MÅ ha alle applikasjoner synlig på «skrivebordet». Dermed kan du legge ut de du faktisk brukes mest, mens resten nås via «alle applikasjoner»-knappen. Android-løsningen gjør at telefonen din blir mer personlig.
  • Måten alt er integrert på – Eksempelvis kan du bla i tusenvis av ringetoner og bakgrunnsbilder i Zedge-applikasjonen. Finner du en ringetone du liker, laster du den ned og får deretter spørsmål om du vil legge denne som standard ringetone, på en spesiell kontakt, som en SMS-lyd etc. Du trenger ikke å gå veien om settings-menyen slik du må på iPhone.

    Et annet eksempel er Locale, som lar deg definere regler – eksempelvis kan du gjøre slik at Bluetooth og GPS slås av dersom du har under 20% batterilevetid eller at telefonen settes på lydløs når den befinner seg på kontoret, eller hjemme hvis klokka er mellom 23 og 06. Alt skjer automagisk.

Det var noen hovedmomenter – har du Android? Hva setter du mest pris på, og er det noe du ikke setter så pris på? Jeg tar gjerne med meg innspill til artiklene jeg kommer til å skrive om Android i løpet av denne uka og neste.

Men først – to dager til München. Flybussen er straks på Gardermoen.