Etter en aldri så liten «samtale» på Twitter i går, ble jeg inspirert til å skrive en ordentlig jobbrelatert bloggpost. Den handler om det å velge den rette jobben og er egentlig ganske personlig.

Jeg er rett og slett veldig heldig med jobben min, og jeg er en av de veldig få som virkelig gleder seg til å ta fatt på en ny uke når helgen begynner å gå mot slutten. Gleder meg, altså. Det er ikke bare greit nok – jeg ser faktisk frem til det.

Det har ikke alltid vært sånn. Da jeg var ferdig utdannet, begynte jeg å jobbe i verdens største konsulentselskap, Accenture. Ikke noen vonde ord om de som jobber der – jeg har vel aldri sittet under samme tak som så mange smarte hoder hverken før eller siden.

Problemet var at det som hørtes kult ut på papiret da jeg begynte å studere var ikke så festlig allikevel; spesielt når jeg ble sittende veldig lenge på samme prosjekt med de samme oppgavene. Tidene var ikke veldig gode, og for min arbeidsgiver var det nok mer strategisk å holde meg på et prosjekt enn å bytte meg ut med noen andre, noe jeg selvsagt ikke skal være 100% uenig i. For meg var det imidlertid vondt fordi det var lite rom for kreativitet, monotone oppgaver og etter hvert få utfordringer. Og til tross for meget gode tilbakemeldinger hver gang, forfremmelse og den slags, ble jeg allikevel sittende alt for lenge på ett sted. Alt ble til slutt rutinearbeid, og det passer ikke for meg.

Jeg hadde nok ganske uflaks også, for da jeg endelig fikk byttet prosjekt (et halvt år etter at ønsket ble fremmet) ble det ikke noe bedre. Det blir noe feil når man tropper opp på nytt prosjekt og gjør unna 117 estimerte timeverk i løpet av de to første dagene. Selvsagt får man ros for å være kjapp, men det sier mer om at arbeidsoppgavene ikke er tilstrekkelig utfordrende til at man får utviklet seg – dette var oppgaver jeg like gjerne kunne hatt da jeg begynte i selskapet; ikke to og et halvt år etterpå, og nettopp denne frustrasjonen bygde seg opp mer og mer.

Jeg grudde meg til hver dag på jobb. Ikke bare til hver mandag, men til hver dag.

En dag var det slutt.

Jeg hadde gått og gruet meg til nok en drittuke hele søndagen, og da jeg dro innover på jobb på mandag var ikke situasjonen noe bedre. Jeg ankom Bussterminalen og gikk bort til Oslo S, hvor jeg plutselig stoppet opp.

Det var som om alt ble stille rundt meg. Jeg følte at hvis jeg går et skritt til kommer jeg til å bryte sammen, og jeg sa til meg selv at nei, vet du hva – i dag ORKER jeg faktisk ikke å gå på jobb. Jeg snudde, gikk tilbake til bussen, hilste på bussjåføren nok en gang (du skulle ha sett uttrykket hans) og reiste hjem.

Den dagen var jeg solgt. Jeg gikk inn på Aetat sine hjemmesider umiddelbart etter at jeg kom hjem og satte opp epostvarsler. Jobben i Accenture ble aldri den samme, og en vakker dag snublet jeg over en stillingsannonse på DinSide; en nettside jeg hadde besøkt praktisk talt hver dag siden den startet opp.

Jeg var forberedt på at dette nok betød at jeg måtte gå ned i lønn, og at lønnsutsiktene ikke var så gode som de var i Accenture, men det hadde gått opp for meg at hva du gjør er viktigere enn hva du tjener (hvis du skal huske én setning fra dette blogginnlegget, så husk den forrige). Flaks for meg fikk jeg sånn cirka det samme som jeg hadde fra før, selv om jeg sikkert pr i dag hadde tjent mer om jeg hadde fortsatt i Accenture med progresjon som forventet.

Men det vier jeg faktisk ikke en tanke. Jeg elsker rett og slett jobben min. Den er morsom hver eneste dag, jeg får stadig nye arbeidsoppgaver som jeg ofte selv tar initiativet til, det er virkelig mulig å være kreativ, og til tross for min initielle skepsis at jeg nå la utdannelsen «på hylla», har det vist seg at jeg faktisk har god bruk for den også i min nye jobb.

Du kan også finne deg en jobb du gleder deg til hver søndag. Tenk litt på hva som er viktig for deg og følg hjertet ditt. Kanskje får du bedriften din til å omskolere deg fordi du har vist deg å være en dyktig medarbeider, kanskje må du bite i det sure eplet og ta farvel med gode kolleger, kanskje må du gå ned i lønn, kanskje må du reise lenger til jobb …

Men det bør ikke spille noen rolle hvis den nye jobben din gir deg langt mer glede enn den gamle. Livet er rett og slett for kort til å ha feil jobb.