Jeg har alltid holdt med Liverpool. Eller – ikke alltid. Jeg lurer på om det begynte med Watford. Det tok imidlertid ikke lang tid før jeg skjønte at Liverpool var laget jeg måtte holde med. Det gjorde nemlig Jørgen, min gode nabo med misunnelsesverdig store fortenner. Det var nok til å bli rødtrøye.

Det er snodig hvordan man finner seg et lag og holder med det – uansett. For laget skiftes jo ut hele tiden – spillere kjøpes inn både fra inn- og utland, managere sparkes og nye kommer til. Det man holder med er i praksis draktene, men selv de er nye hver sesong.

På husveggen har min kjære kone banket opp et skilt der det står «City of Liverpool – Anfield Road». Det synes jeg var en trivelig gest å gjøre for mannen sin. Dessuten var det hun som maste sånn at jeg til slutt fikk ut fingeren til å bestille Canal+-abonnement så jeg kunne se tippekamp hver lørdag.

Koner er jammen fine å ha.

(Fikk ikke den overskriften dobbelt betydning, så vet ikke jeg.)