Skip to Content

category

Category: reise

post

21 dager til Las Vegas

For tre år siden var Lars Christian og jeg i Las Vegas, og da vi kom hjem var vi skjønt enige; dette måtte bli reisemålet for en guttetur. Etter å ha luftet det med gutta ble det stor stemning, og etter å ha overført 500 kroner til en sparekonto hver måned i tre år, nærmer turen seg med stormskritt.

23. mars reiser vi til Gardermoen med Las Vegas som endestasjon. Flybillettene fikk vi ganske billig – 5095,- kroner pr hode. Vi skal være i Las Vegas i 7 dager og bo på The Signature at MGM Grand. Vi har leid en Two-bedroom suite; et beist av en suite på nesten 150 kvadratmeter, med 3 bad (2 av dem med Jacuzzi), kjøkken med blender og oppvaskmaskin, sengeplass til 8 personer, 5 plasmaskjermer, stereoanlegg og balkong. For én uke i denne herligheten betaler vi bare 15.000 kroner totalt, eller 2500,- pr hode. Las Vegas er definitivt et billig sted å bo.

På planen for turen har vi også spikret visse ting. Blant annet skal vi hentes på flyplassen i en Hummer-limousine med sofaplass til 14, stroboskop, neon og laserlys, flatskjermer, stereoanlegg og bar. En time i denne grombilen koster bare $125 totalt.

Vi har også planer om en helikoptertur til Grand Canyon med champagnelunsj (ca. $300 pr pers), og vi skal se Cirque du Soleil – Ka. Der er billettene ganske dyre ($170), så jeg prøver enten å finne noen gode rabattkoder på nettet, eller stikke innom Tix4Tonight-kiosken utenfor hotellet vårt der man ofte får sterkt rabatterte billetter til show som går samme dag. Det gjorde vi sist gang og havnet på rundt $90, som brått blir litt hyggeligere for lommeboka.

Det blir selvsagt også hyppige innslag av pokerturneringer, nattklubber og annen moro. Jeg tar veldig gjerne i mot tips til restauranter i Las Vegas med god «value for money», selv om vi allerede har funnet en del kandidater hos Tripadvisor.

Sist jeg var i Las Vegas skrev jeg forresten også Storbyguide til Las Vegas. Jeg er spent på å se hva som har skjedd med byen i løpet av de tre årene.

21 dager igjen. Sommerfugler i magen.

post

Bilder fra Istanbul

Jeg har lenge hatt ambisjoner om å bidra med noen bilder under Creative Commons-lisensen, og med pappaperm har jeg endelig litt tid innimellom til sånne småprosjekter som jeg aldri har fått tid til når jeg jobber for fullt.

Første pulje med bilder er noen av de jeg tok i Istanbul da jeg var der for halvannet år siden. På ingen måte de beste bildene jeg har tatt, men et lite utvalg bilder for å teste Flickr, som jeg lenge har hatt lyst til å prøve.

Bildene finner du her (og under denne teksten). Jeg har valgt en Creative Commons attribution-lisens, som betyr at hvem som helst (også kommersielle aktører) kan bruke bildene så lenge jeg krediteres.

Jeg synes CC-lisensen er mangelfull med tanke på rettighetsstyring. Ikke-kommersiell-begrensningen forhindrer at folk kan selge bildene og tjene penger direkte på dem (og det er fint), men det gjør også at vi f.eks. ikke kan bruke bildene på DinSide. Vi anses som en kommersiell aktør fordi vi har annonser, selv om det ikke koster leseren noe som helst å se innholdet.

Dette er en vesentlig forskjell, så valget av lisens er gjort for å komme dette til livs på best mulig måte. Alle kan bruke bildene, men oppløsningen er begrenset slik at de passer best til webbruk. Dermed vil de være til begrenset nytte for aktører som selger bilder, magasiner etc.


post

Derfor fungerer Spotify fint på bussen

Hver dag tar jeg bussen hjemmefra til kontoret i Oslo, og jeg husker at det forbauset meg første gang jeg streamet Spotify uavbrutt hele veien inn. En skulle tro, med den begrensede båndbredden som er tilgjengelig her og der, at det ville være umulig å bruke en slik streamingtjeneste, men det er det altså ikke.

Grunnen til det er ganske enkelt at Spotify cacher låtene du spiller. Hvis jeg søker etter nye sanger, blir ikke opplevelsen den samme som når jeg spiller fra mine spillelister. Det Spotify tydeligvis gjør smart, er at det cacher de siste 95% av sangen, der de første 5% må lastes ned fra deres servere hver gang. Dermed fungerer ikke tjenesten hvis du ikke har nettilgang.

Hvis du skal ut og reise, enten det er en lang busstur eller en tur på hytta, kan det derfor være kjekt å vite at musikken du har spilt i det siste vil spilles mye raskere (og kreve vesentlig mindre båndbredde) enn musikk du ikke har spilt av før. Med andre ord kan du lage deg en weekendliste (her er min) og spille den igjennom mens du er på nett hjemmefra, og når du så kommer på hytta, vil det være gode muligheter for at du kan bruke Spotify med en mobil bredbåndsløsning (eventuelt koble til mobilen) uten at det krever så mye datatrafikk.

Du kan også velge hvor stor harddiskplass du vil la Spotify-cachen boltre seg på. Dette gjør du i Preferences-menyen, der du kan angi et gitt antall gigabyte eller 10% av ledig diskplass.

post

Jobbens korteste reisevei

I uke 4 skal jobben min flytte. Nå holder vi til i Mølleparken – på toppen av Grünerløkka og ikke så langt fra Rikstrygdeverket, men over nyttår skal vi flytte ned i Stenersens gate; vis-a-vis Oslo City.

For min del er det supernyheter – ikke bare sparer jeg en femhundrelapp på trikkekort i måneden; jeg sparer også rundt tre kvarter med tusling og trikking til og fra Oslo Bussterminal.

Faktisk har det gått opp for meg at jeg sannsynligvis får kortest vei til jobb, til tross for at jeg bor drøye seks mil unna. Jeg har nemlig Mobilt Bredbånd, som gjør at jeg har fri nettbruk overalt så lenge Telenor har dekning. I øyeblikket jeg setter meg på bussen om morgenen (etter ca 2 minutters gange) er jeg på plass bak tastaturet, og faktisk er jobbingen på bussen svært effektiv. Da er det nemlig lite forstyrrelser – ingen andre har stått opp (jeg tar bussen 05.45), så det er lite både med e-post, samt meldinger fra Twitter og MSN. Når jeg så kommer til Oslo er det et par-tre minutter å gå, så total reisevei blir effektivt rundt 5 minutter.

Bredbåndet fungerer godt nok til å få jobbet litt. Morgenen går som regel med til å sjekke RSS-feeder, svare på e-post fra ettermiddagen i går og den slags, og kravet til båndbredde er derfor ikke veldig stort. Der det er tettbebygd, for eksempel i Moss og Vestby, får jeg faktisk over 2Mbps på DinSides surfometer, mens det går tregest mellom Tusenfryd og Kolbotn, der hastigheten omtrent er som en dobbel ISDN-linje.

Hvis du har en jobb der du kan jobbe på bussen eller toget med mobilt bredbånd, er det derfor ingen grunn til å måtte bo nær jobb. Jeg har folk på jobben som bor i Oslo og kan bruke 30-60 minutter til jobb, og det er gjerne på trange t-baner og fullstappede lokalbusser der det ikke er mulig å få arbeidet i det hele tatt.

post

The eagle has landed!

Deilig å være tilbake på norsk jord. Allerede i går haltet jeg på venstrebeinet, og det fortsatte i dag, noe jeg prøvde å bøte på ved å kjøpe meg et par nye Converse (jeg kastet de gamle i søpla rett utenfor butikken) med middels godt hell. Heldigvis har jeg fri fra jobb på fredag og skal prøve å gjøre så lite som mulig for å belaste foten.

Det ble med én kule Häagen-Dazs, men til gjengjeld ble det min favoritt: Dulce de Leche. Hvis du ikke har smakt den, foreslår jeg at du dropper lørdagsgodtet og kjøper en halvliter på Ica eller Mega til den nette sum av en drøy femtilapp. Trust me – it’s worth it.

Köln er en bra by; bare Domen verdt besøket alene. Når jeg er i Köln tar jeg med meg frokosten og setter meg utenfor stort sett hver dag (jeg er praktisk talt stamkunde på Starbucksen rundt hjørnet), og i dag gikk jeg også inn en tur. Det var helt magisk. Synet av folk som tente lys og så triste ut, kombinert med synging fra gudsjenesten var svært rørende, og jeg stod der tårevåt i øynene mens jeg knipset bilder.

Jeg kunne ha postet 1000 bilder av Domen, men du ville fortsatt ikke skjønne hvor fin den var før du så den selv. I følge Wikipedia har det tatt over 600 år å bygge den, så det er jaggu ikke rart den har blitt så fin.