Som teknologijournalist har jeg skrevet om Twitter ved flere anledninger, og så og si hver dag de siste ukene har jeg fått en eller flere followers. I dag passerte jeg 400, men et lite overblikk på profilsiden min, viser at jeg bare følger rundt 3/4 tilbake.
Førsteinntrykket er viktig, og det blir stadig viktigere når man følger flere og flere. Inspirert av denne artikkelen har jeg derfor laget noen punkter på hvorfor jeg sannsynligvis ikke har fulgt deg tilbake, selv om du følger meg:
- Du har ikke postet én eneste tweet, bare begynt å følge meg (og en håndfull andre). Jeg vet ingenting om deg – hvorfor skal jeg følge dine oppdateringer? Det høres kanskje ut som om jeg oppfordrer deg til å snakke med deg selv, men faktisk er det ingen dum idé å twitte litt ut i «ingenmannsland» før du begynner å følge andre. Først da får jeg et inntrykk av hvem du er og hva du er interessert i.
- Du poster bare «sosiale tweets», og jeg kjenner deg ikke. Hvis jeg kjenner deg er det én ting – da kan jeg godt synes det er hyggelig å se at du koser deg med ungene på Tusenfryd, at du skal ha muntlig eksamen i morgen eller nettopp har kjøpt deg ny bilstereo. Hvis ikke blir det bare støy – som om ikke over 300 twitterbrukere lager nok støy allerede 😉
- Du er ikke med i samtalen. Dette er kanskje det viktigste kriteriet – jeg liker å følge folk som bidrar, som jeg kan utveksle meninger med og som gir meg respons. Til tross for at du har postet 5 tweets den siste uka som er over middels interessante, mangler det liksom litt hvis ikke du snakker med andre.
- Du har lav followers/following-rate. I tvilssituasjoner tar jeg en titt på tallet – hvis du følger 93 personer, men bare har 12 som følger deg, er det et tegn på at andre ikke har blitt inspirert, og da er sjansen stor for at jeg tar deres parti; spesielt hvis jeg gjenkjenner mange av de små bildene av twitterbrukerne du følger.
- Du poster om ting jeg ikke interesserer meg for, eller nærmere bestemt – om ting jeg ikke har noe interesse av å få matet inn i twitterstrømmen min. Jeg er først og fremst opptatt av teknologi, internett, popkultur, morsomheter og andre ting. Hvis dine siste 7 tweets er om dyremishandling, kjente sitater eller referat fra hvert løp på travbanen på lørdag, sier jeg nei takk. Jeg sier ikke at du er en uinteressant person – jeg ønsker bare å ha en viss rød tråd i twitterstrømmen min. Jeg liker kanel, men ikke på pizzaen, liksom.
- Du er automatisert. Hvis du bare mater RSS-feeden din til Twitter og følger meg i håp om å hanke inn nok en leser, bommet du. Jeg skal innrømme at jeg har syndet litt med dette selv da jeg opprettet @dinside_data, men vi har nå slått av RSS-mating og prøver heretter å holde den litt «personlig», der alle tweets blir sendt manuelt.
- Du blir «too much». Dine siste 8 meldinger er adressert til samme person og handler om hvor dere skal spise i morgen. Bruk direktemeldinger – det er ingen vits å plage alle andre med en samtale kun dere har interesse av.
- Oppdatert: Jeg må ta med ett poeng til i etterkant, og det er rett og slett fenomenet forglemmelse. Jeg har en tendens til å dra opp telefonen og sjekke epost både her og der, og da hender det at jeg ser at noen har lagt meg til på twitter, leser eposten, titter på profilen, men glemmer å bytte program og legge deg til etterpå.
Jeg er allikevel fullstendig klar over at det sikkert er noen jeg i første omgang valgte ikke å følge, men som jeg muligens ville ha fulgt i dag. Jeg kunne selvsagt ha gått igjennom hver enkelt på Friend or Follow, men det tar sin tid med over 100 stykker. Det beste er egentlig om du følger punkt 3. Du kan fortsatt adressere meg (med @, vet du) hvis du vil svare på noe jeg har postet – uavhengig av om jeg følger deg eller ikke. Jeg klikker som regel på brukernavn jeg ikke kan huske å ha sett på en stund, og derfra er avstanden til follow-knappen som regel kort.
Hvis du, på tross av alle disse advarslene, har lyst til å følge meg på Twitter, er brukernavnet mitt @paljoakim 😉
Er du fortsatt ikke på Twitter? Her er noen artikler vi har skrevet på DinSide for å få deg i gang:
Egentlig kan jeg kommentere med; «Enig!», men det er jo litt kjedelig.
Jeg så du fikk kommentar på twitter om at kriteriene dine er litt strenge, og for noen er de kanskje det. Jeg for min del vil heller kunne følge de jeg følger uten å føle at alt bare flyter forbi og at jeg ikke har tid til å lese det fordi det er for mange mennesker.
Dette nettopp fordi samtalen ér viktig med twitter. Samtale om krig, fred og politikk og sånn, teknologi, musikk eller tull.
De jeg følger er aldri en konstant masse. Kjernen er der, men jeg legger til og fjerner folk med ujevne mellomrom og synes det er helt greit hvis folk gjør det samme med meg. Jeg har sluttet å gråte over folk som dumper meg;)
Mange kriterier her skjønner jeg. Blir litt usikker på om jeg vil begynne å twitte eller la være etter å ha lest posten din;)
Twitter er jo forresten slik jeg ser det som ikke-bruker veldig interessant ikke bare som funksjon, men som fenomen. Ikke minst i forhold til blogger-universet. Hva tror du, er mikroblogging a la Twitter et viktig eller uviktig supplement til bloggsfæren? Bruker du feks Twitter aktivt opp mot bloggen din?
@Marte Godt vi er enige 🙂
@Sofie Begynn å twitte! Min post var ikke ment som skremselspropaganda – jeg oppdaget bare det synlige avviket og ville kommentere hvorfor jeg muligens ikke fulgte de jeg ikke fulgte. Egentlig var de ment som gode tips (jeg antar nemlig at det ikke er bare jeg som har disse «reglene» i bakhodet), men som nettjournalist har jeg lært meg triksene med å vinkle det hardt. 😉
Jeg tror Twitter er et viktig supplement, definitivt. Twitter er den levende samtalen som er åpen for alle, og ofte er det nettopp via Twitter diskusjonen rundt et blogginnlegg går videre. Hvis du har et øye på en norske bloggosfæren mister du faktisk en del ved ikke å følge de samme personene på Twitter.
Twitter er knyttet på flere måter til bloggen min. Foruten å vise mine siste fem tweets i høyre marg, mater jeg også RSSen til Twitterbrukeren min (via twitterfeed.com) slik at jeg «autokvitrer» hver gang jeg har postet et nytt innlegg. Jeg har også implementert tweetback – lenker du til dette innlegget i en tweet, vises den på lik linje med en kommentar.
Det er også mange som bruker Twitter for å få inspirasjon til blogginnlegg, for å lufte enkelte temaer etc.
Igjen – jeg hadde aldri noen intensjon om å skremme noen, så registrer deg og bli med på bølgen 🙂
Jeg synes artikkelen var interessant, men jeg synes altså at du er litt streng med kravene til hvem du følger på Twitter (håper at du ikke skremte noen :). For meg er det viktig med den riktige miksen mellom det private og det offentlige. Jeg bruker twitter til å fortelle om hva jeg gjør, men også til å fortelle hva jeg jobber med. Med sistnevnte er jeg selvsagt forsiktig fordi jeg helst ikke vil virke som en spammer. Men først og fremst er dialogen viktig. Jeg er nysgjerrig og vil gjerne vite «hva gjør du», eller «hva mener du om dette?» når jeg twitter.
Til sist vil jeg oppfordre alle til ikke å la seg skremme, men følge deg på twitter. Det er aldri kjedelig 🙂
Baard Hansen sitt siste blogginnlegg Jetzt 5 Euro Fotobuch-Rabatt*!
@Baard Miksen er definitivt viktig – Twitter blir ikke det samme uten det sosiale, og det var derfor jeg satte «bare» i kursiv. Jeg siktet altså til de som *bare* postet sosiale ting – om at de var på vei til skolen, at de venter på bussen, at de gleder seg til å trene i kveld, at de har vært på besøk hos Kristina osv. Det er liksom ikke så interessant hvis man ikke kjenner hverandre.
Hallo! Så en artikkel du hadde på dinSide, også lurte jeg på om du hadde en invite på lager 🙂 Skulle gjerne hatt en 🙂
Visst du har, kan du sende en til: chris.macfie@gmail.com
Jeg blir ikke fornærmet når mediepersoner som @mariesimonsen eller @VGanders (Anders Giæver) ikke følger meg tilbake. Selv har jeg skrudd av e-postvarslingen for nye følgesvenner, fordi ukjente mennesker fulgte meg.
«Jeg liker kanel, men ikke på pizzaen, liksom.» Haha, prisverdig kommentar.
Ganske enig i punktene dine – mange som er lite interessante på Twitter. Spesielt følger jeg ikke folk som følger 300 selv, men som bare har 20 followers. Tegn på at de bare følger for å få followers.
Er forresten gledelig å se en blogg med så fint design at jeg ikke vil nøye meg med å abonnere på RSS 🙂
CingT sitt siste blogginnlegg Nytt Design