Skip to Content

blog post

The weekend has landed!

Da var det jaggu helg igjen, og er du som meg, hører du på litt uptempo-musikk i det du ferdigstiller ukens arbeid og gleder deg til å sprette helgens første bayer.

Er du musikkløs der du sitter, har jeg gjort en aldri så liten jobb med å lage deg en «mixtape» på Last.fm (nettets beste musikktjeneste). Der har jeg lagt til 45 sanger fra minst 15 ulike artister som er kravet, og den finner du her.

God helg!

Oppdatert: Aiai, jeg visste ikke at man MÅTTE være betalende medlem for å høre. Men det koster bare en snau tjuings i måneden!

blog post

You’ll never walk alone

Jeg har alltid holdt med Liverpool. Eller – ikke alltid. Jeg lurer på om det begynte med Watford. Det tok imidlertid ikke lang tid før jeg skjønte at Liverpool var laget jeg måtte holde med. Det gjorde nemlig Jørgen, min gode nabo med misunnelsesverdig store fortenner. Det var nok til å bli rødtrøye.

Det er snodig hvordan man finner seg et lag og holder med det – uansett. For laget skiftes jo ut hele tiden – spillere kjøpes inn både fra inn- og utland, managere sparkes og nye kommer til. Det man holder med er i praksis draktene, men selv de er nye hver sesong.

På husveggen har min kjære kone banket opp et skilt der det står «City of Liverpool – Anfield Road». Det synes jeg var en trivelig gest å gjøre for mannen sin. Dessuten var det hun som maste sånn at jeg til slutt fikk ut fingeren til å bestille Canal+-abonnement så jeg kunne se tippekamp hver lørdag.

Koner er jammen fine å ha.

(Fikk ikke den overskriften dobbelt betydning, så vet ikke jeg.)

blog post

Live from Milan

I dag leste jeg en gledelig nyhet på VG: Depeche Mode skal ha konsert i Norge i juli neste år, nærmere bestemt i Bergen. Selv om det er litt langt å reise, skal det mye til for at jeg ikke drar, for å si det sånn.

Bakgrunnen for dette er selvsagt at jeg er den stolte eier av Touring the Angel: Live from Milan, en helt FANTASTISK konsert-DVD med Depeche Mode. Den anbefaler jeg deg å kjøpe – sjelden har jeg sett en bedre produksjon av en live-plate.

Du får den på Play.com for bare 18 pund inkludert frakt. Platekompaniet tar 229,- og cdon.com tar 199,- + frakt.

blog post

Nikon D90 i hus

Da har man endelig gått til anskaffelse av et eget speilreflekskamera. En av fordelene med jobben min, er at jeg sånn cirka alltid har ett eller flere speilreflekskameraer tilgjengelig. En av ulempene er at man da aldri kjøper noe ekstrautstyr som objektiv, filtere og blitser. Derfor har jeg endelig fått ut fingeren og kjøpt et kamera.

Valget falt på Nikon D90. Jeg har hatt dette kameraet med meg på tur til Köln og tatt masse fine bilder, og kameraet er etter mitt syn svært mye for pengene. Det skader selvsagt ikke at lillebror også er Nikon-mann, så det etter hvert går an å byttelåne utstyr.

D90 er det første speilreflekskameraet som kan filme i HD; riktignok kun i 720p. Det skal sies at dette ikke var hovedgrunnen til å kjøpe kameraet, for filmfunksjonen har sine begrensninger. For eksempel kan du ikke bruke autofokus mens du filmer, og det er også ganske vanskelig å fokusere rett når du bruker skjermen og lysforholdene ikke er optimale. På den fronten ser det ut til at Canons nye 5D Mark II er langt bedre, men det koster også nesten tre ganger så mye.

Styrken til D90 ligger i svært god bildekvalitet; helt på par med storebror D300. Det har også arvet den knivskarpe LCD-skjermen og er også et meget avansert kamera i sin klasse. Det kan også skilte med seriefotografi på 4,5 bilder pr sekund, og søkeren er stor og fin slik den også var på forgjengeren, D80.

Med i pakken kjøpte jeg det nye 18-105mm f/3,5-5,6 VR-objektivet, med innebygd bildestabilisering. Alt i alt en meget god pakke, som også min kjære også er begeistret for – hun er ganske lei av å lære seg å bruke nye kameraer nå og da.

Derfor blir det også sannsynligvis enkelte innslag av kamerautstyr på ønskelisten i år.

blog post

The American Dream

Den siste uka har jeg blitt veldig glad i den amerikanske iTunes-tjenesten. I motsetning til den norske, kan du også kjøpe film og tv-serie-episoder i USA, og dessuten er musikken billigere enn den er i Norge.

Som en bonus får du også kjøpt gavekort til den amerikanske versjonen på eBay – billigere enn pålydende verdi (jeg har betalt til sammen $60 for $100). Jeg har nå sett den første sesongen av The Office, leid 21 og kjøpt en del episoder av Californication, som jeg har falt pladask for foreløpig. Å leie film koster $4, og da har du 30 dager på deg til å se den. Når du først trykker play, utløper den etter 24 timer. Selvsagt får du også sett tv-serie-episoder som ikke er sendt i Norge ennå.

Det eneste du trenger er en amerikansk adresse, som du får via JetCarrier.com og PayPal eller gavekort (fra eBay). Jeg har postet en artikkel på DinSide i dag som beskriver fremgangsmåten i detalj: Slik bruker du amerikansk iTunes i Norge