Det er stort sett spørsmålet jeg blir møtt med når jeg kommer hjem fra jobb. Elise (3) har nemlig blitt svært begeistret for iPhonen min, og det tok ikke mange minuttene før hun klarte å flippe bort til spillmenyen og starte spillene selv. Fortsatt sverger jeg til at jeg skal holde telefonen, men det gjør ingenting for hennes del.

Når selv en treåring kan bruke en så avansert duppeditt uten noe form for opplæring, illustrerer det godt hva Apple har klart med dette produktet. iPhone er i utgangspunktet en svært avansert telefon, men allikevel har de gjort det så vanvittig enkelt å bruke den – manualen som følger med er latterlig tynn.

Elise er mest glad i «Jirbo» (Memory Match), som er et enkelt memory-spill med dyreikoner, og hun har blitt ganske ram på å huske hvor de ulike dyra befinner seg. Det holder som regel med én runde, og så må vi spille noe annet.

Trace blir som regel spill nummer to, som går under kodenavnet «mannen». Her må man først tegne en vei på skermen og deretter styre en liten mann frem til målet, der en del hindre gjør det ganske tricky etter hvert. Elise og jeg tegner annenhver gang, men jeg må ta meg av styringen av mannen.

Vi må også spille litt enarmet banditt i iSlots, og etter fire-fem trekk med spaken, må Elise dra visningen opp på den enarmede banditten og vise meg hvor mye vi kan vinne hvis vi får tre grønne på rad. Etter et par drag er det som regel på tide med nytt spill.

Det blir som regel Topple, som nok er litt for vanskelig for treåringer. Elise har klart de to første brettene, men det betinger at jeg heller på telefonen litt her og der så tårnet ikke raser.

i Say er også et høydepunkt. Hun trenger litt hjelp til å repetere fargene etter at de er spilt av, men har klart å huske fire farger etter hverandre et par ganger, og siden telefonen klapper når man ryker på en smell, gjør det ingenting å trykke feil.

Det siste vi pleier å spille er fløyte. Ocarnia lar deg blåse i mikrofonen på telefonen og trykke på knapper i displayet, og det er veeldig stas. Faktisk har hun begynt å bli flinkere til å treffe den lille mikrofonen også, noe som ikke var så lett til å begynne med.

Hva spiller din treåring? Jeg er veldig lydhør for tips til flere apps som passer for småttiser.