Deilig å være tilbake på norsk jord. Allerede i går haltet jeg på venstrebeinet, og det fortsatte i dag, noe jeg prøvde å bøte på ved å kjøpe meg et par nye Converse (jeg kastet de gamle i søpla rett utenfor butikken) med middels godt hell. Heldigvis har jeg fri fra jobb på fredag og skal prøve å gjøre så lite som mulig for å belaste foten.

Det ble med én kule Häagen-Dazs, men til gjengjeld ble det min favoritt: Dulce de Leche. Hvis du ikke har smakt den, foreslår jeg at du dropper lørdagsgodtet og kjøper en halvliter på Ica eller Mega til den nette sum av en drøy femtilapp. Trust me – it’s worth it.

Köln er en bra by; bare Domen verdt besøket alene. Når jeg er i Köln tar jeg med meg frokosten og setter meg utenfor stort sett hver dag (jeg er praktisk talt stamkunde på Starbucksen rundt hjørnet), og i dag gikk jeg også inn en tur. Det var helt magisk. Synet av folk som tente lys og så triste ut, kombinert med synging fra gudsjenesten var svært rørende, og jeg stod der tårevåt i øynene mens jeg knipset bilder.

Jeg kunne ha postet 1000 bilder av Domen, men du ville fortsatt ikke skjønne hvor fin den var før du så den selv. I følge Wikipedia har det tatt over 600 år å bygge den, så det er jaggu ikke rart den har blitt så fin.